Sihanoukville

For hver gang jeg besøker denne byen er det endringer her., første året jeg var her var det bare en grusvei utenfor der jeg bodde og ingen hus på andre siden av gaten. Da jeg kom tilbake under et år etterpå var gaten asfaltert og det var bebyggelse på begge sider av veien. De neste gangene jeg kom tilbake hit var det også endringer her, hus var revet og erstattet av store hoteller. De to minibankene i området her i fra første året hadde fått selskap av mange flere, bare i gaten her er det hele seks stykker nå.

Da jeg kom hit denne gangen virket det ikke som om det var noen store endringer utseendemessig. Stranden har riktig nok mistet noe av glansen sin, parasoller og puter er veldig slitte de har nok neppe vært byttet ut de siste par årene. Men de største endringene nå er turistene, de fleste backpackerne er borte, de drar rett til partyøyene istedet for å bli her. Langt ferre Russere og Kinesere er det også, ikke dumt det. Russerne og Kineserene har forflyttet seg til andre strender lenger utenfor sentrum hvor de største og dyreste hotellene har blitt bygd. De nye turistene her nede er Kambodsjanerene selv, de reiser ned hit fra Phnom Penh i helgene, og stadig flere Koreanske turister. Etter min menig er dette en positiv utvikling, det er færre armbåndselgende barn på stranden både på dagtid og kveldstid. Nå vil jeg gjerne tro at det er flere barn som går på skolen istedet for å selge ting på stranden, men mange har nok bare forflyttet seg etter de rikeste turistene.

Siden backpackerne er ute på øyene er det lettere å få øye på alle de gamle grisene, selvom de behandler jentene aldri så bra blir jeg kvalm av å se de. Hva i .... tror en seksti -sytti år gammel mann at han har til felles med tyve år gamle jenter. Jentene her faller ikke for eldre menn slik en gammel gris fortalte meg en gang, de faller for lommeboken og den sikkerheten som den gir.

Langt hyggeligere var at jeg traff på Ming i dag. Ming som har sett ut som hun er hundre fra første gangen jeg møtte henne og sikkert i mange år før det. Hun er godt over åtti år nå, det er ganske høy alder her nede. Spesielt med tanke på at hun lever av å tigge og ikke har noen familie til å ta vare på seg.
Hele familien hennes ble drept under Røde Khmer regimet.

En jeg ikke har sett foreløpig i løpet av den uken jeg har vært her er, er den "benløse" tiggeren som pleier å humpe rundt på stranden fra tidlig morgen til sen kveld. Men han er her han også har jeg hørt, så da dumper han vel pluttselig opp.

Jeg har hatt mange hyggelige møter med gamle kjente, både blant de vestlige jeg har jobbet sammen med tidligere og blant lokalbefolkningen. Noen av barna jeg har jobbet med har jeg også truffet.
Projektet jeg jobbet på før har jeg også fått besøkt, men de har flyttet ett stykke utenfor sentrum så det blir med det ene besøket.
Som vanlig storkoser jeg meg og føler meg som alltid veldig hjemme her.
Har nå flyttett fra det flotte hotellet jeg bodde og over på et mindre fancy, rommet er ikke akkurat noe å skrive hjem om men bassenget her er flott :-)

I dag og i morgen skal jeg på kokkekurs, det er alltid gøy også kan det jo komme de hjemme tilgode.