Fra Siem Reap til Sihanoukville

Første gangen jeg kjørte med nattbuss i Kambodsja var sammen med Carl Tomas for fem år siden, da fikk vi overkøye helt foran i bussen. Madrassen lå løst oppå sengen og ved en kraftig bråbrems ville vi flydd rett ut igjenom frontruten, jeg sov ikke mye den natten.

Med dette i tankene var jeg bestemt på å ha seng lenger bak i bussen denne gangen, sengene er ganske smale så jeg skulle selvfølgelig ha en enkeltseng.

Dagen før jeg skulle forlate Siem Reap gikk jeg sammen med pappa innom reisebyrået for å booke bussbiletten min. Jeg sier til den blide Khmer mannen jeg skal ha en billett og enkeltseng litt bak i bussen. Som vanlig her i Kambodsja gjentar jeg bestillingen min og presiserer det med enkeltseng, men engelskkunskapene hans er ikke gode. Først får jeg to billetter, så vi prøver på nytt. Han ringer busselskapet og får rettet opp til en billett, jeg spør for sikkerhetsskyld om jeg har fått enkeltseng som han bekrefter. Men etter å ha spurt to ganger til sier han at det var utsolgt så jeg må dele med noen. Dette er for meg ikke akseptabelt og det forteller jeg ham, enden på visa blir at jeg blir booket inn på en annen buss som går litt før. Helt greit for meg så lenge jeg har egen seng.

Bussen skal gå halv elleve på kvelden avreisedagen min og jeg må være klar en time før for å bli plukket opp på hotellet. Tretti minutter før bussen skal gå kommer en falleferdig liten buss for å plukke meg opp, den eneste andre passasjeren ombord er en full Khmer mann i tyveårene. Følelsen var langt i fra god, da bussen kjørte til grissgrendte strøk litt utenfor byen. Både høyet og hatten min var borte vekk. Men omsider kom det flere ombord, men nesten bare lokale folk. Jeg begynte da å lure på hva slags buss jeg skulle ha videre. Klokken ble halv elleve og sjåføren stopper på et nattmarked for å kjøpe seg mat, nå begynner jeg å bli stresset men ett kvarter senere er han igjenn klar til å kjøre.

Fem minutter senere er vi freme ved bussstasjonen, bussen ser så klart ikke like bra ut som på bildene hos reisebyrået, men det hadde jeg heller ikke regnet med. Hovedsaken var at jeg fikk egen seng å det fikk jeg, underkøye midt i bussen.  Sengen så ut som en forvokst skoeske men var overaskende god å ligge i.

Godt og vel en halvtime forsinket er bussen på vei fra Siem Reap til Sihanoukville, riktignok regnes ikke en halvtime som forsinkelse i Kambodsja, men sjåføren prøver så godt han kan å ta igjen den tapte tiden og muligens sette ny fartsrekord.

Litt søvn til og fra blir det og klokken seks neste morgen ankommer vi Phnom Penh. Alle må av for å bytte buss, noen av passasjerene skal videre i andre retninger og vi er ca 15 stykker igjenn som skal til Shianoukville. Etter å ha ventet på fortauet i noe som føltes som en evighet kommer bussen som skal ta oss videre, det er nøyaktig den samme bussen vi gikk av for en time siden. Det ble en del latter av det.

Bussen som jeg først fikk billett til kjørte også alt for fort, den rullet rundt av veien i en sving og fem mennesker ble skadet. Jeg skal ikke kjøre nattbuss igjen.

Nesten femten timer etter at jeg dro fra Siem Reap er jeg vel fremme i Sihanoukville. Sliten, trøtt og klar for å sjekke inn på hotellet, ta en dusj og pusse tenner før jeg går for å møte gamle kjente.

Første gangen jeg kom hit hadde de så vidt begynt å bygge dette hotellet å det har vært under bygging de andre gangene jeg har vært her. Men så har det da også blitt veldig fint, slettes ikke et dumt sted å bo, jeg koser meg veldig.

Etter å ha dusjet, pusset tenner og slappet av litt ble det en rusletur på stranden før jeg spiste middag med gamle kjente.

Det var veldig hyggelig å møte gamle kjente igjen og bli oppdatert på alt som har skjedd siden sist, desverre ingen bilder fra middagen siden kameraet mitt har portforbud etter mørkets frembrudd.

Veldig fint å være tilbake.