6 mil på sykkel, tja hvorfor ikke ......

Bortsett i fra at 6 mil er vedig langt, samt at det føles som å sitte på en ergometer sykkel i en badstue.
Jeg kan komme på mange flere grunner til å ikke gjøre det men grunnene til å gjøre det veide mer.
Det går til en god sak + at jeg sikkert ville ha angret om jeg ikke gjorde det.

Løpet er todelt, den største gruppen starter i Phnom Penh og sykler 12 mil til Kampot, den andre gruppen starter utenfor Sihanoukville og sykler 6 mil til Kampot.

Tidlig start på dagen opp kl.4.30 for å rekke start kl.6, men som kjent hender det at det er noe forsinkelser her. Kl.7.50 startet vi på syklene våre.

Sykkelen jeg leide hadde tre gir og et veldig ubehagelig sete. Været var som bestilt litt overskyet og 29 grader så de to første milene gikk over all forventning. Men så begynte varmegradene stige og sykkelsetet ble værre og værre å sitte på, selv om jeg surret en genser rundt det. Til slutt var det bare å kaste inn håndklet og ringe følgebilen.

3,5 mil på sykkel i denne varmen og ganske så utrent, jeg er kjempefornøyd med meg selv.

Totalt var det 351 deltagere, den raskeste syklet 12 mil på tre timer og fire minutter. Den eldste som fullførte de 12 milene var 77 år og den yngste ti å gjenomføre var 16 år.

Etter målpassering fikk vi massasje fra Seeing hands.

På kvelden var det stor festmiddag ved elvebredden, med mye god mat og drikke:

Syltede reker, sjøgressalat, bakt fisk, blekksprut med fersk kampotpepper, fritert and, vegetar curry 

og en rar dessert bestående av diverse syltede frukter og bær.

Mange barn går ikke på skolen fordi det er alt for langt å gå. Men nå kan ihvertfall tre hundre og femti barn glede seg til å få sykkel, så de har mulighet til å komme seg på skolen. Utdanning er veien ut av fattigdom.