Buss

Bussturer her er nesten alltid en ny opplevelse her, hatt en del forskjellige  i løpet av disse tretten årene.

Bussturer med ørtogførti stopp, sovebuss med skoeske aktige senger eller sovebussen som hadde løs madrass å vi måtte binde oss fast med sarongen.

Bussen hvor de viste Jason Statham filmer, dubbet til Khmer (ihvertfall noe pent å se på). Eller en annen sekstimers busstur med en karaokebuss (Kambodsjanere elsker karaoke).

Bussen som var så fullstappede av folk og bagasje så knærne regelrett var i øre høyde. 

Drikke tre kopper kaffe før avreise er heller ikke det smarteste, når jeg vet det stort sett er stådoer på stoppene, men langt bedre enn den gangen jeg reiste matforgiftet med bussen. 

Forrige dagen reiste jeg fra Sihanoukville til Kampot (tre timers busstur),en tredjedel av veien er så dårlig at man kan sykle fortere (helt sant, for jeg har syklet den veien en gang i et sykkelløp). En av de reisende hørte på musikk, men øreproppene hans virket ikke, musikken kom fra høytaleren på telefonen hans, noe han ikke merket for han dyttet de bare bedre inn i ørene og skrudde opp volumet. 

I dag derimot har jeg høretelefonene i ryggsekken, bussen ser splitter ny ut, setene er gode, kun fire passasjerer og sjåføren kjører bra, meeen. Det må jo alltid være et men, en av passasjerene lukter så voldsomt av gammel svette og pipetobakk (det hjalp ikke å flytte seg lengst mulig unna).

Jaja, bedre lykke neste gang kanskje.