Reise med buss

Vi bestilte den store turistbussen da vi reiste fra Phnom Penh til Kampot, men isteden fikk vi en minibuss, det var feil på den store bussen sa de, men de byttet nok fordi det var så få mennesker som skulle være med.

Paret ved siden av oss på bussen kom godt forberedt på en  tretimers bussreise, matpakke og kald drikke. Den kalde drikken var to brusbokser i en pose med is, innen bussen skulle dra hadde alle isbitene smeltet. De lurte veldig på hva de skulle gjøre med vannet (kunne gått ut å tømt det på bakken), så foreslo hun at de drakk det opp, ja det var lurt sa han, som sagt så gjort.

Men lurt? ja det fant de kanskje ut dagen etter. 

Nå sitter jeg på den store bussen på vei til Sihanoukville. Som vanlig var jeg tidlig ute til bussen og ble møtt av den samme unge mannen som sist på busstasjonen. Liten spinkel fyr med lett skjenende øyne og briller som flaske bunner. Han sjekket billetten nøye, ihvertfall tre ganger. Sete 6 E sier han hver gang, ja sier jeg. Ombord på bussen kommer han med blokka si og konstanterer at jeg sitter på sete 6E. Fem minutter senere er han tilbake og nok en gang sjekker at jeg er på riktig sete. Så kommer buss verten vår, sjekker at jeg og alle andre sitter på riktige seter, to minutter etter er  han med brillene tilbake og gjør det samme. Før vi drar rekker buss verten å sjekke to ganger til at vi sitter der vi skal, før hun deler ut våtservietter, vann og en flatklemt croissant. 

Dette er første gangen jeg kjører på den nye motorveien, en firefelts motorvei med to meters bred midtdeler. Veien går i gjennom risåkre, palmeskoger, forbi tjern og små landsbygder.

Turen som tidligere har tatt fra 5-7 timer før om årene, tar nå kun 3,5 time. Denne  motorveien er vel det eneste positive som har kommet fra den kinesiske infiltreringen.