De siste dagene i Kambodsja har jeg tilbrakt i Phnom Penh med gamle kjente, bryggeri besøk og en god bok ved bassenget. Etter fire uker i Kambodsja er det nå På tide å takke for seg å reise videre.
Ti timers mellomlanding på Kuala Lumpur flyplass ble i lengden ganske så kjedelig selv med en god bok, men omsider var jeg i lufta igjen. Sent på kvelden lander jeg på Bandarnaike flyplass i Sri lanka, aldri før har jeg sett ett slikt tax free utvalg. Hvitevarer i tax free butikken.
Det hender CarlTomas spør om det er noe spesielt jeg vil ha fra tax free når han er på tur, jeg svarer stort sett det samme hver gang. Hadde vi bodd her ville vel svaret vært omtrent: tja kanskje en vaskemaskin eller nei bare overrask meg du kjære.
Siden det er sent på kvelden på ett nytt sted, tar jeg en drosje til hotellet jeg har bestilt rett ved flyplassen. I mørket så området ikke veldig trivelig ut men hva kan man forvente for litt over hundre kroner natten, ikke så veldig mye tydeligvis. Rommet så verre ut i dagslys, men bedre enn badet.
Klokken hal seks våknet jeg i Jungelboken til lyden av aper og elefanter, manglet bare Mowgli og vennene hans.
Også har de de søteste tuk tukene her, en sånn ønsker jeg meg i femtiårs presang Carl Tomas.
Omsider var det på tide å dra til flyplassen igjen for å møte Carl Tomas, det var jo så klart veldig hyggelig.
På flyplassen ble vi hentet av sjåføren vår her nede, Dharme en norsktalende singaleser. Så gikk ferden videre to timer nedover kysten til kaikauala rett utenfor Bentota hvor vi i to netter hadde booket oss inn på gjestehuset til Per Sørensen en arbeidskollega av en venninne av oss. Tusen takk Reidun. Han er vokst opp rett over gangen for mamma, tante Lise, mormor og besse, verden er neimen ikke stor.
Både hus og eier er en sjelden perle, gjestehuset ligger like ved en lang fin og fredelig strand med fiskebåter samt en og annen turist.
Etter noen timer på stranden ble det middag i Bentota på en litt finere restaurant med god mat og god lokal rødvin.
Etter en hyggelig frokost sammen med Per og Darme tuslet vi over gaten til en skilpaddefarm. Skilpaddene er utrydningstruet, av de 100-150 eggene som hunnen legger er det ikke mange prosent som overlever. Skilpaddefarmen kjøper skillpadde-egg fra lokale folk som samler de inn nattestid, farmen klekker de ut her før de slippes ut i havet.
Annen hver dag skifter de vannet i bassengene, for meg ser det ut for at skilpaddene her har det veldig bra. Av de fem skillpaddesortene som lever lokalt i havet her, har de to stykk store skilpadder av hver sort.
Når de blir to og et halvt år gamle, slippes de ut i frihet. Vi var så heldige å få med oss at en av de store ble sluppet ut.
Resten av dagen ble tilbrakt på stranden og urettferdig som det er har Carl Tomas (alias Stavros) snart passert meg i brunfarge.
Ti timers mellomlanding på Kuala Lumpur flyplass ble i lengden ganske så kjedelig selv med en god bok, men omsider var jeg i lufta igjen. Sent på kvelden lander jeg på Bandarnaike flyplass i Sri lanka, aldri før har jeg sett ett slikt tax free utvalg. Hvitevarer i tax free butikken.
Det hender CarlTomas spør om det er noe spesielt jeg vil ha fra tax free når han er på tur, jeg svarer stort sett det samme hver gang. Hadde vi bodd her ville vel svaret vært omtrent: tja kanskje en vaskemaskin eller nei bare overrask meg du kjære.
Siden det er sent på kvelden på ett nytt sted, tar jeg en drosje til hotellet jeg har bestilt rett ved flyplassen. I mørket så området ikke veldig trivelig ut men hva kan man forvente for litt over hundre kroner natten, ikke så veldig mye tydeligvis. Rommet så verre ut i dagslys, men bedre enn badet.
Klokken hal seks våknet jeg i Jungelboken til lyden av aper og elefanter, manglet bare Mowgli og vennene hans.
Også har de de søteste tuk tukene her, en sånn ønsker jeg meg i femtiårs presang Carl Tomas.
Omsider var det på tide å dra til flyplassen igjen for å møte Carl Tomas, det var jo så klart veldig hyggelig.
På flyplassen ble vi hentet av sjåføren vår her nede, Dharme en norsktalende singaleser. Så gikk ferden videre to timer nedover kysten til kaikauala rett utenfor Bentota hvor vi i to netter hadde booket oss inn på gjestehuset til Per Sørensen en arbeidskollega av en venninne av oss. Tusen takk Reidun. Han er vokst opp rett over gangen for mamma, tante Lise, mormor og besse, verden er neimen ikke stor.
Både hus og eier er en sjelden perle, gjestehuset ligger like ved en lang fin og fredelig strand med fiskebåter samt en og annen turist.
Dharme: sjåfør, guide, kokk, altmuligmann og Per huseier
Etter noen timer på stranden ble det middag i Bentota på en litt finere restaurant med god mat og god lokal rødvin.
Etter en hyggelig frokost sammen med Per og Darme tuslet vi over gaten til en skilpaddefarm. Skilpaddene er utrydningstruet, av de 100-150 eggene som hunnen legger er det ikke mange prosent som overlever. Skilpaddefarmen kjøper skillpadde-egg fra lokale folk som samler de inn nattestid, farmen klekker de ut her før de slippes ut i havet.
Annen hver dag skifter de vannet i bassengene, for meg ser det ut for at skilpaddene her har det veldig bra. Av de fem skillpaddesortene som lever lokalt i havet her, har de to stykk store skilpadder av hver sort.
Når de blir to og et halvt år gamle, slippes de ut i frihet. Vi var så heldige å få med oss at en av de store ble sluppet ut.
Resten av dagen ble tilbrakt på stranden og urettferdig som det er har Carl Tomas (alias Stavros) snart passert meg i brunfarge.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar