HC Andersen  (1805-1875) var en av sin tids mest bereiste menn med over
30 utenlandsturer, ut av disse turene kom det 20 reiseskildringer.
Før Charlotte ble født kjøpte jeg H.C Andersen sine samlede eventyr, der var det en god del skremmende eventyr, så det endte med at jeg ikke engang leste prinsessen på erten for verken Charlotte eller Mie Marie.
Etter å ha googlet H.C Andersen skjønner jeg nå at jeg burde ha lest mer av ham, men det er aldri for sent. For å sitere H.C Andersen: å reise er å leve. 

Etter en søvnløs flytur ankom jeg Bangkok sammen med min far grytidlig mandag morgen en time forsinket.
Med kun en halvtime til det neste flyet skulle gå, ble det litt hektisk å skulle fra den ene til den andre enden av flyplassen. Suvarnabhumi flyplass har verdens nest største terminalbygning bare slått av Hongkong. Bra vi ikke mellomlandet i Hongkong for da hadde vi neppe rukket det neste flyet vårt.

Vel fremme på Phnom Penh internasjonale flyplass er det bare å senke skuldrene å belage seg på at ting tar tid. Først er det kø for å få levert pass og visumsøknad samt bilde, den neste køen er for å betale og få tilbake passet. Den siste køen er for å komme igjennom sikkerhetskontrollen, hvor de skal ta bilde og fingeravtrykk av alle som kommer hit. Fingeravtrykksmaskinen virket ikke, så litt raskere  gikk det enn vanlig. Her må det nesten nevnes at de to første køene er et totaltkaos, ikke kø i rekkeformat her er det kø i mølje akkurat som køen til nesoddbåten under rushtids avgangene.

Ting kan ofte ta litt tid i Kambodsja så det er bare å ta det helt med ro. Tålmodighet er jo som kjent en dyd. Men en ting som ikke går sakte, er trafikken. Her går det unna, ikke bare i svingende men overalt. Grønt lys eller rødt lys, same same. Her kommer biler, mopeder og tuk tuker fra alle kanter.  Det ble en tuk tuk tur fra flyplassen og inn til sentrum som min far aldri kommer til å glemme.

På vei til hotellet.

Hotellet er fint nok, det har rene rom, fin beliggenhet å hyggelig betjening. 

De eneste minusene må være det iskalde vannet i bassenget og at treningsrommet er en krok under en trapp, men til gjengjeld har de badstue på trapperepoet. 

Det er nok ingen ting som er helt umulig å finne i Kambodsja.

          

Men men, ja da fikk jeg meg en unnskyldning for ikke å trene på dette hotellet da :-) 

Pappa skal være med meg her i Kambodsja i litt over en uke, så nå blir det mye sightseeing.

Første dagen begynner vi rolig, bare denne puserende/kaotiske byen er mye å ta inn over seg. Phnom Penh er 1/3 større enn Oslo og har 2 millioner registrerte beboere, men man regner med at det nesten er dobbelt så mange som faktisk bor her. (Oslo har ca 600 000). 

Så vi startet rolig, med en tur til det Russiske markedet og lunsj på elvebredden.